Hva er PCOS?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste hormonelle (endokrine) forstyrrelsen hos kvinner. Tilstanden rammer 10-15% av alle kvinner og kan gi mange helseproblemer som følge av den hormonelle ubalansen. Kvinner med PCOS kan ha et bredt symptombilde som følge av høye androgennivåer, insulinresistens og økt inflammasjon. Syndromet påvirker den rammede endokrint, metabolsk, reproduktivt og emosjonelt. Alle med PCOS opplever diagnosen forskjellig, men det finnes noen fellestrekk i symptombildet.

Symptomer

Symptombildet kan være komplekst og det kan ta tid å få diagnosen. Blant symptomene som er typiske finner man:

• Sjeldne, uregelmessige eller sparsomme menstruasjoner (oligomenorrhea)
• Forstørrede eggstokker med mange små cyster/follikler
• Manglende eggløsning (anovulasjon)
• Insulinresistens
• Overvekt (gjerne sentrert rundt mageregionen) og uforklarlig vektøkning
• Økt kroppsbehåring, særlig overleppe, kinn, overarmer, bryst, mage og rygg (hirsutisme)
• Håravfall og tynt hår på hodet
• Cravings/søtsug
• Akne og/eller fet hud
• Tretthet/fatigue
• "Hjernetåke"
• Ulike former for søvnproblemer, som insomnia og søvnapne
• Angst og/eller depresjon
• Ufrivillig barnløshet og infertilitet
• Spontanabort og senabort
• Underutviklede kjertelvev i brystene
• Ulike former for spiseforstyrrelser
• Tvangstanker
• Lavt selvbilde
• Hudmerker, hudstykker på størrelse med dråper som kan være like store som rosiner som vanligvis finnes i armhulene eller nakkeområdet (akrokordon)
• En hudforandring der huden blir pigmentert og litt fortykket, mest uttalt i nakken, lysken, armhulene eller hudfoldene (acanthosis nigricans)
• Manglende libido

Konsekvensene av PCOS kan være mange, og kvinner med PCOS er i risikogruppen til mange alvorlige helseproblemer:

• Diabetes type 2
• Høyt blodtrykk
• Hjertesykdom og forhøyet kolesterol
• Svangerskapsdiabetes
• Ikke-alkoholisk fettleversykdom
• Migrene
• Astma
• Livmorkreft

^[1]

Diagnose

Minst to av de tre følgende kriteriene må være tilstede for å stille diagnosen:

• Polycystiske ovarier (20 follikler eller mer per eggstokk)
• Manglende eller sjelden eggløsning (mindre enn åtte mensblødninger per år)
• Hyperandrogenisme, overvekt av mannlige kjønnshormon. Diagnostiseres enten ved kliniske funn (fysiske symptomer f.eks. økt behåring, uttalt akne, etc.) eller vha. blodprøver

Diagnosen stilles helst ikke før 8 år etter første menstruasjon eller før fylte 19 år. Grunnen til dette er at mange symptomer på PCOS overlapper med plager mange har i tenårene. Det er viktig at man ved utredning for PCOS ikke er gravid og at man ikke benytter hormonell prevensjon i 3 måneder før blodprøvetaking dersom androgennivåer skal benyttes som ledd i diagnostiseringen av syndromet. ^[2]

Årsak

Årsaken til PCOS er ukjent og det er et stort behov for midler og forskning på feltet. Arv, miljø og livsstil er faktorer som alle henger sammen med utviklingen av syndromet og alvorlighetsgraden av symptomene. Tilstanden debuterer som regel i tenårene og er en livsvarig tilstand, men kan utarte seg forskjellig i ulike livsstadier.

Behandling

Hvordan PCOS behandles avhenger av mange faktorer, for eksempel alder, hvor fremtredende symptomene er, barneønske og generell helse. Siden syndromet er så komplekst vil behandlingen kunne innebære oppfølging hos én eller flere behandlere som fastlege, hudlege, endokrinolog og gynekolog. Å bedre hormonbalansen er nøkkelen til lindring av symptomer ved PCOS.

• Livsstilsendringer. De viktigste tiltakene for symptomlindring gjøres i hverdagen. Et sunt, balansert kosthold med fokus på rene næringskilder og balansert blodsukker kan motvirke uønsket vektøke. Daglig fysisk aktivitet, søvnrutiner og stressmestring kan også være avgjørende, men blir ofte glemt i det store behandlingsbildet.
• P-piller. Kan benyttes for å lindre plagsomme symptomer som blødningsforstyrrelser, uønsket hårvekst, akne o.l.
• Metformin. Bidrar til å redusere insulinresistens og holde blodsukkeret stabilt.
• Laserbehandling. Benyttes ved uønsket hårvekst.
• Spironolakton. Benyttes ved uønsket hårvekst.
• Blødningsfremkallende medisiner. Ved langvarig uteblitt menstruasjon vil det være hensiktsmessig å ta blødningsfremkallende medikamenter for å forbygge endometriehyperplasi (forhindre at slimhinnen blir for tykk, som igjen kan øke risikoen for livmorkreft).
• Eggløsningsstimulerende medisiner. I dag er letrozol det mest brukte preparatet ved barneønske. De fleste som ønsker å bli gravide, men sjelden eller aldri har eggløsning prøver letrozol før mer avansert og invaderende fertilitetsbehandling.
• IVF (prøverørsbehandling). Der eggløsningsstimulerende medisiner ikke har resultert i graviditet, vil flere lykkes med IVF-behandling.
• Elektrokauterisering (ovarialdrilling / LOD). Kirurgisk brenning punktvis på eggstokkene.
• Kosttilskudd. Enkelte kosttilskudd kan være hensiktsmessige, som for eksempel D-vitamin, folat, magnesium, sink og inositol. Kosttilskudd bør kun tas i samråd med lege.

^[3][4]